Vi jumper inn i samtalen mellom Anders og arbeidsgiveren Per. Anders er frustrert over at han samarbeider dårlig med Lisa, og har beskrevet flere vanskelige situasjoner for Per. Per har personalansvar for Anders og Lisa.
– … og derfor blir jeg så utrolig provosert av Lisa, sier Anders. Han sitter foroverlent i stolen og knuger hendene sammen. Kinnene er røde og han er svett i hårfestet. – Jeg har forsøkt å prate med henne om det, men det er som å prate til veggen.
Per smiler og rister lett på hodet.
– Jeg vet ikke helt hva jeg kan bidra med her, Anders, men dette er jo bare bagateller! Bare blås i det og rist det av deg. Hun gjør jo så mye bra også!
Nedvurdering kan foregå på forskjellige plan. Det er en intern mekanisme i oss som innebærer at vi reduserer eller fornekter sider av oss selv, andre eller situasjonen. (Schiff, 1975)
Nedvurdering av et problem eller en situasjon kan foregå på fire forskjellige nivåer:
1 Eksistensen av et problem eller en situasjon
I tilfellet over avviser Per at det foreligger et problem. Han beskriver dette som bagateller som Anders bør kunne overse.
«Jeg skjønner at dette er et problem for deg», ville ha vært en aksept for at Anders opplever at han har et problem.
2 Betydningen av en situasjon
I og med at Per avviser eksistensen av problemet, nedvurderer han også betydningen. Hadde han svart «Jeg skjønner at dette er et problem for deg, men såpass må du tåle.», ville han ha akseptert at Anders har et problem, men ville fortsatt ha nedvurdert betydningen. Det er lite sannsynlig at Anders ville kommet til Per med problemet hvis det ikke var viktig for ham. Rødmen, de knugende hendene og svetten indikerer viktigheten for Anders.
3 Mulighet til forandring
Anders har forsøkt å ta det opp direkte med Lisa, men uten resultat. Så tar han det opp med Per. Han utforsker sine muligheter for forandring. Per avviser hele situasjonen, og nedvurderer på denne måten muligheten eller behovet for forandring.
Hadde Per svart at «Jeg skjønner at dette er et problem for deg, men livet er nå engang ikke så lett», ville han se at det foreligger et problem, men nedvurdere mulighetene til forandring.
4 Vår evne til å reagere på en situasjon
Per nedvurderer sin egen mulighet for å endre på situasjonen. En antagelse er at han føler seg maktesløs i forhold til problemstillingen («Jeg vet ikke hva jeg skal bidra med her»), og velger å nedvurdere hele situasjonen for å slippe å forholde seg til den. At Lisa «gjør så mye bra», kan også innebære at hun har høy utfaktureringsgrad, og at Per ikke vil ta opp en problemstilling som kan innvirke på dette:)
Hva Per kunne ha svart uten å nedvurdere? Mulighetene er mange.
«Jeg skjønner at du opplever dette som et problem, Anders. Hva kunne være ok for deg at vi gjør nå?»
Ketil Øyesvold Melhus