Testene

Psykologiske tester Online.

Per mai 2021 er det kjørt over 900.000 tester på Tengel.no. Det innebærer at det i snitt kjøres 600 tester i døgnet.

Anonymitet

Alle testene er anonyme, og resultatene benyttes kun til statistiske formål. Det er mange som ikke klar over over at man ved å ta tester på Facebook risikerer at det samles inn opplysninger om den som tar testen, og at denne informasjonen selges videre til andre for å kunne kjøre rettet markedsføring mot disse brukerne. Her samler vi ingen slik informasjon om brukerne.

Nytteverdi

Det er frivillig å gi tilbakemeldinger etter testene, og litt over 10.000 personer har valgt å gi en tilbakemelding. 70% av alle som har gitt tilbakemelding svarer at testen var nyttig for dem.

Psykopatens Offer

Testen Psykopatens Offer skårer høyest på nytteverdi, med 85%. Det gleder meg, for hensikten den gangen de første testene ble laget, var å lede den som tok Psykopattesten videre til testen Psykopatens Offer. Tanken bak dette er at psykopater og narsissister ikke søker egen innsikt gjennom slike tester. De har en projektiv adferd. Dette innebærer at psykopaten beskylder sitt offer for å være psykopat. Ofrene søker i sin forvirring og fortvilelse informasjon og tester for å få mer innsikt i seg selv. Antagelsen var – og er fortsatt – at det heller er psykopatens offer som kjører Psykopattesten enn psykopaten selv.

Mange av de som har skrevet en tilbakemelding på Psykopatens Offer, sier at det går opp et lys for dem: Det er kanskje ikke de selv som er overgriper.

Test deg selv for psykopatiske trekk

Det er kun halvparten av de som tester seg selv for psykopatiske trekk som synes dette er en nyttig test. Jo høyere score de får, desto mindre nyttig synes testen å være. På de høyeste scorene har vi fått så grove tilbakemeldinger at vi har valgt å varsle om at trusler blir politianmeldt. Det har hjulpet en del.

Om tilbakemeldingene

Det er frivillig å gi tilbakemeldinger på testene, og vi leser alle. De rommer alt fra frustrasjon og takksigelser til drapstrusler mot oss som har publisert dem. Siden tilbakemeldingene er anonyme kan vi ikke svare på dem, så jeg har lyst til å si noe generelt om det vi har mottatt.

«Jeg er diagnostisert som psykopat, men fikk lav score på denne testen, så jeg vet ikke helt…»

«Dårlig test. Jeg tok den to ganger og fikk helt forskjellig resultat»

«Forutsigbar test. Jeg vet jo hva jeg skal svare for å lure testen«

«Testresultatet blir helt forskjellig ut fra synsvinkelen jeg velger»

Testen beregner et resultat basert på svarene man gir. Hvis man ikke svarer ærlig, eller har vansker med å se seg selv, blir resultatet deretter.  Testen har ingen forutsetning for å vurdere personen som tar testen.

«Fin test. Dette skal jeg bruke mot ex’en min!»

Huttetu. Ikke bruk testene slik. Resultatet av testen er basert på svarene du har gitt, og ikke et bevis på at ex’en din har en personlighetsforstyrrelse. Testene er ment for å øke innsikt om seg selv og situasjonen man står i, ikke for å brukes som våpen.

«Fin test – nesten full score på svigermor»

På Psykopattesten er et av spørsmålene snudd – svarer man Riktig på dette ene spørsmålet er det en indikasjon på at personen IKKE har et karakteristisk  psykopatisk trekk. Når likevel alle svarene står til Riktig, tenker jeg at den som kjører testen vil et sted – han eller hun har på forhånd bestemt seg for hva resultatet skal bli.

 «Dårlig test – moren min på 70 har ikke vært i fengsel. Spørsmålene om kriminalitet og rettssaker bør fjernes.»

Dette er en tilbakemelding på Hares psykopatisjekkliste, og et fint eksempel på at man leter etter en test som kan stemple mor som psykopat. Vi får en god del forslag til spørsmål og påstander som skulle vært lagt til eller fjernet i testene. Stemmer ikke testen, bør den endres slik at den passer til den vi tester.

Men moren trenger jo strengt tatt ikke være psykopat selv om hun er selvopptatt, gretten og hurpete.

Ettertanke

Som gestaltterapeuter bruker vi ikke denne typen psykiatriske diagnoser i det hele tatt – nettopp fordi det setter klienten i boks slik at vi kan miste håp og muligheter av syne. Begynner jeg å se etter bestemte trekk hos klienten som matcher en diagnose, er sannsynligheten høy for at jeg finner dem.

Samtidig ligger det betydelig forskning bak psykiatriske diagnosebøker som DSM-5 og ICD-10 (Blåboka), og jeg ser absolutt nytten av å kjenne til karakteristiske egenskaper ved meg selv og andre.

Det er ofte en terskel å komme over før man søker hjelp. Dette gjelder ikke minst i forhold med psykisk og fysisk mishandling. Et hvert avvik kan medføre represalier overfor offer eller andre i familien. Og skammen over at man har latt det gå så langt, holder offeret tilbake. Interessen for testene sier noe om behovet for informasjon, og jeg tenker at det er glitrende at politiet har kommet med sin kampanje «Hvor lite skal du finne deg i». Dessverre viser erfaringen at det er vanskelig å nå frem så lenge volden er psykisk. Arrene etter psykisk vold sitter på innsiden.

Ketil Øyesvold Melhus

Similar Posts