Denne screeningen gir en indikasjon på grad av empati – evnen til å oppfatte og forstå andres følelser og perspektiver. Testen er gratis, anonym og rask å ta. Resultatet er ikke en diagnose, men kan gi nyttige refleksjoner om relasjoner og kommunikasjon.
Empati test
Begrepet empati brukes ofte og i mange sammenhenger, og det er lurt å se litt på hva som menes med empati før du kjører testen. Definisjonen av empati i Store Norske leksikon liker jeg:
«Empati, innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner.»
Sympati
En person som gråter lett når filmen er trist, eller alltid gir penger til tiggere, er ikke nødvendigvis empatisk. Gråten og gaven til tiggeren kan være et uttrykk for sympati. Vi synes synd på personene i filmen eller på tiggeren.
Empati
Empati er den egenskapen vi bruker for å forsøke å forstå hva den andre føler og tenker. Dette oppleves ikke nødvendigvis som en bevisst handling, at vi tenker «hvordan har han det nå, tro?». Opplevelsen av å forstå den andres følelser og tankebaner kan komme umiddelbart og uten å gjøre noen bevisst innsats. Opplevelsen kommer ut fra vår egen erfaringsbakgrunn.
Jeg kan aldri vite hva en annen føler og tenker.
Av og til hører vi noen si at «jeg vet akkurat hvordan du har det.» Jeg kan brutalt slå fast at det gjør de ikke. Vi kan ikke vite hvordan den andre har det. Kanskje har vi vært i en lignende situasjon selv, og har følelser og tanker knyttet til denne situasjonen. Det lett å tenke at den andre har det på samme måte. Hvis noen har mistet en av sine nære og er trist og lei, kan det oppleves både underlig og fornærmende at en annen mener å vite hvordan man har det. Enda verre hvis de også har behov for å fortelle hvordan det var for dem den gangen.
Det samme gjelder «jeg vet akkurat hva du tenker.» Vi er ikke tankelesere noen av oss.
Påstander om at man vet akkurat hva andre føler og tenker, er uttrykk for selvopptatthet. Det er ikke empati.
Har vi vært i en tilsvarende situasjon som en annen, evner vi bedre å møte den andre empatisk.
Når vi får en idé om at vi vet akkurat hva den andre føler og tenker, er det våre egne tanker og våre egne følelser vi kjenner på. Kanskje har vi selv mistet en av våre nære, og tankene og følelsene rundt dette tapet vekkes. Vi vet nøyaktig hvordan det var for oss, men vi vet ikke hvordan det er for den andre. Denne innsikten tenker jeg er en forutsetning for en empatisk tilnærming.
Det er lett å huske hva vi selv hadde behov for i situasjonen, og forsøke å gi dette til den andre. Men det er ingen selvfølge at denne personen har samme behov som vi hadde selv. Det må sjekkes ut.
Å ha vært i samme situasjon som den andre, gjør at vi har en forståelse for situasjonen. Hvis vi aldri har mistet noen vi var glad i, vil vi kanskje begynne å oppmuntre den andre til å «komme seg videre» etter et par måneder. Har vi mistet noen selv en gang, er det lettere å gi andre rom til å sørge den tiden det tar, selv om det går år.
Utfordringen med å skille meg selv fra den andre.
En empatisk tilnærming er lettere når vi har opplevet en situasjon som ligner, og så er det viktig som det står i Store Norske Leksikon, å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner. Altså å ikke blande mine egne tanker og følelser med den andres, men å forstå at vi er to forskjellige mennesker. Hadde du selv sterke følelser og tunge tanker i en tilsvarende situasjon, er det en god veileder. Det er også en hjelp for å kunne nærme oss den andre. Og inntil den andre selv formidler sine egne følelser og tanker, kan vi kun ha fantasier om hvordan den andre har det.
En empatisk tilnærming innebærer at vi har aksept for at den andres følelser er forskjellig fra våre egne i tilsvarende situasjon.
Mens jeg kjenner på en dyp sorg over tapet av min far, kan en annen uttrykke lettelse over at hans egen far endelig er borte. Hvordan jeg reagerer på denne forskjelligheten, sier noe om min empatiske evne. «Hvordan kan du si noe sånt!», vil ikke være uttrykk for empati. Da forsøker jeg ikke å forstå den andre, men vurderer opplevelsen hans.
«Før pappa døde, gikk jeg aldri i begravelser. Jeg tenkte at er man død, spiller det ikke noen rolle om jeg kommer i begravelsen eller ikke. I begravelsen til pappa var det så fint å se alle som kom, og jeg skjønte at man går i begravelser for de som er igjen.»
Har vi opplevet en tilsvarende situasjon som en annen, har vi større forutsetning for å tilnærme oss personen og situasjonen empatisk. Og så er det avgjørende å huske at den andre ikke er meg, og ha rom for at den andres følelser og tanker vil være annerledes enn mine egne.
Simon Baron-Cohen, professor i utviklingspsykopatologi
Om testen
EQ-testen du finner her er utviklet av professor Simon Baron-Cohen og Sally Wheelwright. EQ står for Empathy Quotient. Testen er utformet for å teste seg selv. Hvis du finner spørsmål som du tenker ikke har noe med empati å gjøre, har du helt rett. I testen er det 60 spørsmål, men kun 40 er relevante i forhold til empati.
Måler: Selvrapportert empati (kognitive og/eller emosjonelle sider), tendens til å ta andres perspektiv og føle med andre.
Måler ikke: Diagnose, moralsk karakter, eller hvordan du alltid handler i komplekse situasjoner.
Bruk resultatet som utgangspunkt for egenrefleksjon. Dersom empatiutfordringer skaper problemer i relasjoner eller arbeid, kan samtale med fagperson være nyttig.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva måler empati-testen?
Den indikerer grad av kognitiv/emosjonell empati basert på selvrapportering.
Er dette en diagnose?
Nei. Resultatet er en indikasjon, ikke en klinisk vurdering.
Kan lav score bety at jeg er “kald”?
Ikke nødvendigvis. Empati påvirkes av situasjon, stress, kultur og lærte strategier.
Kan empati trenes?
Ja. Ferdigheter som perspektivtaking og aktiv lytting kan øves opp.
Hvem passer testen for?
Voksne som ønsker innsikt i egne relasjonsmønstre.
Er testen anonym?
Ja, testen er anonym
Hva gjør jeg videre?
Reflekter: Når er empati lett/vanskelig for deg?
Øv ferdigheter: Aktiv lytting og perspektivtaking.
Kort om testen Denne screeningen indikerer trekk knyttet til histrionisk (dramatiserende) personlighetsforstyrrelse, slik beskrevet i ICD-10 F60.4: overfladiske følelser, teatralsk atferd, og behov for oppmerksomhet. Den er anonym og gratis….
Hvem som står bak Tengel.no Psykoterapeutene Aina Staxvold og Ketil Øyesvold Melhus har utviklet tengel.no. Testene er digitale versjoner av forskningsbaserte tester og symptombeskrivelser i ICD-10. I beskrivelsen av testene…
Humor er så mangt Uten humor tenker jeg at livskvaliteten min hadde blitt redusert dramatisk. Den kommer boblende i lyse og mørke stunder, og bidrar til glede både for meg…
Helsefarlige foreldre Det hender vi blir sittende i forvirring når voksne klienter beskriver sine foreldrene. De kan omtale dem som verdens beste mor eller far i det ene øyeblikket, og i…
Vi opplever at klienter som lever i usunne forhold, ofte beskriver mange av de samme trekkene hos partneren. Av og til kan vi bli sittende å lure på om klienten…
Å ha en åpning for at mennesker ikke utelukkende vil oss godt, beskytter oss mot å bli utnyttet av andre. (se testen psykopatens offer). Hvis denne åpningen heller over i…