Impasse er et begrep som har blitt brukt mye i Gestaltterapien, og ble beskevet av Fritz Perls som et punkt der man ikke kommer videre, fordi to eller flere krefter i oss drar like hardt i hver sin retning.
Dette begrepet har blitt definert av Bob Golding. Han har definert tre grader av impasse, og har knyttet begrepet opp mot TA’s jegtilstander. Gradene av impasse beskriver en type, ikke en vanskelighetsgrad.
Første grads impasse
Første grads impasse er en konflikt mellom Foreldre og Barn, og er basert på våre pådrivere, eller påbud. Dette kan være budskap fra våre mor eller far om at vi for eksempel skal «Jobbe hardt», «Skynde oss» eller «Være perfekt».
I livet blir disse påbudene viktige rettesnorer for oss, og vi kan ubevisst fortsette å følge disse påbudene gjennom hele vårt voksne liv.
Gunnar fikk innprentet av sin far hvor viktig det er å skynde seg. På jobben får han mye positiv oppmerksomhet for virkelig å få ting unnagjort. Etter hvert føler Gunnar at han har behov for å ta det litt mer med ro. Han er sliten, og føler stor motstand mot alltid å skynde seg. Han finner frem avisen, blar igjennom annonsene på finn.no og kjøper samme kvelden en tresnekke. Det er høst, og han setter den på bukker i hagen. En uke senere har han slipt den ned og lakkert den. På jobben smiler og rister de på hodet og sier at, «ja du Gunnar, du er ikke sann». Men Gunnar fortviler – han skulle jo ta det med ro med tresnekka, ikke skynde seg.
Han opplever at han en del av ham prioriterer svært høyt at jobben skal gjøres fort. En annen del av ham signaliserer at han er sliten og har lyst til å ta det mer med ro. Forsøker han å gjøre andre ting enn jobb, skynder han seg like mye med rekreasjonen. Senker han tempoet får han hodepine og føler seg dårlig.
En beslutning fra Voksen (V2) vil kunne løse første grads Impasse, men det er mer sannsynlig at Gunnar må endre mønsteret sitt med en beslutning fra Voksen i det frie Barnet (V1). Dette er den Lille Professoren som tok den opprinnelige avgjørelsen. Løser Gunnar sin første grads impasse, vil han høyst sannsynlig komme i kontakt med sin andre grads impasse.
Andre grads impasse
Andre grads impasse er basert på forbud vi har oppfattet i barndommen. Dette er en konflikt mellom Foreldre og Voksen i Barnet (F1 og V1).
Gunnar ble som liten stadig avbrutt i sin lek av faren, som maste og ville at Gunnar skulle gjøre unna sine plikter i huset. På et tidspunkt tar den unge Gunnar en beslutning om at det ikke er OK å leke og være barn. Dette forbudet kan formuleres som «Ikke vær barn». Løsningen på en annen grads impasse er ofte mer følelsesmessig enn første grads impasse. Opplevelsene som har ført til beslutningen er innen rekkevidde for klienten. Også her er det Voksen i Barnet (V1) som er nøkkelen til løsningen.
Tredje grads impasse
Tredje grads Impasse viser seg gjerne ved at klienten sier at «Slik har det alltid vært», «Jeg tror jeg er født slik». Dette er i følge Goldings en konflikt mellom det Frie Barnet og det Tilpassede Barnet (FB og TB). Her er forbudene oppfattet så tidlig at klienten ikke selv er klar over at de er tilstede – han er bare slik. For å løse tredje grades impasse Gouldings benyttet en dialog mellom de to jegtilstandene der målet var at det tilpassede barnet skulle gi slipp på å være verdiløs.
Goldings illustrerte impasse 1 og impasse 2 ut fra strukturmodellen, mens grad 3 baserte seg på funksjonsmodellen. Ken Mellor har kritisert dem for dette, og laget en egen modell som kun forholder seg til strukturmodellen. Han har også knyttet dette til utviklingsteori, der han mener at tredje grads impasse oppstår i barnets første år, impasse 2 mellom 4 måneder og 4 år, og impasse 3 fra 2 års alder.
Changing Lives Through Redecision, Bob og Mary Golding, kap 3, s 16
Transaktionsanalytisk psykoterapi, Ohlsson, Bjørk , Johnsson, kap 7, s. 206