Resultat fra undersøkelsen “Usunn partner”

with No Comments

Den 16. september 2015 hadde 942 personer deltatt i undersøkelsen “Usunn partner”, og her presenterer vi resultatet med litt synsing attåt.

Bakgrunn

Bakgrunnen for undersøkelsen er at vi opplever at klienter som lever med usunne partnere ofte forteller svært like historier.

Vi plukket ut 25 påstander som er formulert ut fra klientenes historier for å undersøke i hvilken grad disse gjenkjennes av andre. Resultatet støtter i stor grad det vi opplever med våre klienter, at de usunne partnerne bruker en del felles fremgangsmåter/strategier i forhold til den de lever sammen med.

Hvorfor de gjør det? Narsissisten betrakter andre mennesker som en forlengelse av seg selv. Den andre skal ikke ha egne tanker og meninger. Narsissisten skal tilbes, dyrkes, være unik i en eller annen form. Narsissisten klarer ikke å støtte sitt eget falske selv, og bruker andre hensynsløst for å holde sitt ego ved like. Strategien for å utslette den andres ego er kynisk, systematisk og kan ta knekken på selv den sterkeste.

Kort om kommentarene

I kommentarene har vi valgt å omtale den usunne partneren som “Den usunne”. Deltakeren som lever med den usunne har vi valgt å kalle “hun” ut fra den kjønnsmessige fordelingen i undersøkelsen. Fordelingen av dyssosiale personlighetsforstyrrelser (psykopater og narsissister på folkemunne) er relativt likt fordelt mellom kjønnene.

God lesing.

Vennlig hilsen Ketil og Aina

Hvem tok testenDet er en overvekt av kvinner som har deltatt i undersøkelsen. Dette sier mer om hvem som søker informasjon enn kjønnsmessig fordeling av usunne partnere.

Gjenkjenning av trekk

77% av de som deltok hadde gjenkjenning på 10 eller flere av de 25 påstandene i undersøkelsen.
23% av de som deltok hadde gjenkjenning på 0 til 9 av påstandene.

Om diagrammene

Diagrammene viser prosentvis hvor mange med mannlig partner og hvor mange med kvinnelig partner som har gjenkjenning på påstanden. Den tredje søylen viser gjenkjenningen når vi ser begge kjønn under ett.

Sortering av påstandene

Påstandene er sortert etter hvor stor gjenkjenning begge kjønn samlet hadde på dem. Påstanden med størst gjenkjenning  er at den den usunne er et skikkelig sjarmtroll i starten av forholdet.

1Klientene beskriver at de ble blendet av den andres sjarm og oppmerksomhet, og følte seg sett og elsket som av ingen annen.

Denne fasen går imidlertid over relativt raskt, og klienten kan bli desperat opptatt av å finne ut hvordan hun kan tilpasse seg den andre for at den usunne skal bli like sjarmerende og oppmerksom igjen. “Kanskje hvis jeg…”.

Denne tilpasningsviljen kan den usunne partneren bruke rått.

2På andre plass finner vi at den usunne etter en tid blir vanskeligere å komme i dialog med. Fra å være en lyttende og imøtekommende partner, blir vedkommende kritisk og irritert når hun kommer med det hun har på hjertet. Hun blir sittende igjen og tenke at hun er feil.

5Syv av ti opplever å bli beskyldt for å være, eller gjøre saker og ting som den usunne selv gjør. Den usunne beskylder f.eks partneren for å være psykopat. Testene vi har laget på dette nettstedet er tilpasset dette:

  1. Hun googler “psykopattest” og kommer til tengel.no. Hun kjører en psykopattest av seg selv – fordi partneren påstår at hun er det. (Psykopater kjører ikke psykopattester. Det er jo de andre det er feil på.)
  2. Hun får en lav score på testen, og får spørsmål om  hun er interessert i å ta testen “Psykopatens offer”.
  3. På denne testen scorer hun høyt.

For mange er dette en aha-opplevelse. “Det er ikke meg!”

Den projektive adferden (å tillegge andre sine egne handlinger og egenskaper) til den usunne lærer ofrene ofte å bruke. Beskyldes hun for utroskap, skjønner hun at den usunne er utro. Beskyldes hun for å stikke unna penger, vet hun at den usunne stikker unna penger.

Med denne adferden røper den usunne mye om seg selv.

4I starten roses hun for sine egenskaper, men etter en tid opplever hun å bli kritisert, også for det hun før fikk ros for. Arbeidet med å bryte ned hennes ego har begynt.
6Selv om hennes erfaring er at den usunne er aldeles upålitelig, krever den usunne at hun skal stole på ham. Brutte løfter, avtaler og massive løgner til tross, skal hun stole på ham – bare fordi han sier det. Det virker som om den usunne kun legger vekt på ord, ikke handling.
7Dette virker som om det er en magnet for den usunne. Jo sterkere hun er desto større blir utfordringen med å bryte ned hennes ego. Tidligere partnere blir beskrevet som svake, veike.

8Etter hvert blir det vanskelig å si noe som helst uten at det blir bråk. Hun skal ikke tenke og mene. Alt annet enn tilbedelse blir bryskt avvist.
9“Han flyttet inn selv om jeg ikke var klar for det.” Ofte kommer den usunne fra et turbulent brudd og har anstrengt økonomi, og nærmest invaderer hennes hjem.
10Reglene er svært forskjellige for den usunne og henne. Den usunne kan tillate seg nesten hva som helst, mens hun har mange restriksjoner. Det kan være at den usunne kan komme og gå som han vil, mens hun har strenge grenser. De er absolutt ikke likeverdige i forholdet.
11Her er det en tydelig kjønnsmessig forskjell. Menn i denne undersøkelsen oppleves mer upålitelig enn kvinner.
12Fasaden er viktig for den usunne. Han vil fremstå som perfekt overfor andre. Etter en kveld med andre kan hun grue seg til å komme hjem, engstelig for hva hun har “gjort galt” i løpet av kvelden.
13Igjen skal ord stå over handling. Den usunne krever å bli trodd selv om hun har håndfaste bevis på at han lyver. Og når løgnene er hinsides all fornuft og alle fakta, er det lett å bli stum.

Løgnen kan gi den usunne en følelse av kontroll. Han lyver for henne, for parterapeuten, for alle. Den usunne forsøker å skape et bilde av seg selv som unik i en eller annen retning. Kanskje tror han på det selv.
14Over halvparten av deltakerne har gjenkjenning på dette. Narsissisten betrakter andre mennesker som en forlengelse av seg selv, som noe han eier. Og eiendelene skal ikke ha egne tanker og meninger.
15Personer med dyssosiale personlighetsforstyrrelser har ikke gode kognitive evner – noen hevder at de har en femårings evne til planlegging. Dette gjør at de ikke setter av penger til fremtidige utgifter, men bruker egne og andres midler når de er tilgjengelige.
16En del av strategien med å bryte ned den andres ego, synes å være isolasjon. Raseri og kritikk etter samvær med andre reduserer hennes omgang med venner og familie. Den usunne skal bearbeide henne alene uten påvirkning fra andre.
17Dette er gjerne melodien i starten av forholdet. Ex’en har vært forferdelig mot den usunne, og er skyld i alle hans problemer, ikke minst inkassogjelden. Det er forskrekkelig synd på ham. Medlidenhet kan være en vei inn til henne.

Her kommer vi til de påstandene som gjenkjennes av færre enn 50% av deltakerne:

18Igjen et eksempel på at reglene for den usunne er svært ulik reglene for henne. I undersøkelsen er det liten forskjell på kvinner og menn på dette punktet.
19Igjen ganske lik kjønnsfordeling. 467 av 942 har gjenkjenning på dette i undersøkelsen.
20Relativt små tjenester kan føre til at den usunne mener seg berettiget til mange og store gjenytelser. Den samme lille tjenesten kan bli brukt i lang tid.
21Her er det stor kjønnsforskjell. Menn er mer tilbøyelig til å kontrollere barna med løfter om fremtidige opplevelser og ting. I undersøkelsen er det tatt hensyn til om man har barn eller ikke.
22Undersøkelsens overraskelse. Her var det forventning om høyere tall!
23En tydelig kjønnsforskjell, samtidig som vi ser at dette gjenkjennes hos under en tredel av deltakerne i undersøkelsen.
24Ikke overraskende at menn er mer representert her som de også er det i fengsler.

Samtidig vet vi at når foreldre henger igjen i rettsystemet i forbindelse med barnefordelingssaker, har gjerne en av dem en personlighetsforstyrrelse.
25Her kommer mennene dårlig ut. Forstemmende. Et hull i undersøkelsen er at vi ikke har undersøkt om dette er som stefar/-mor, med egne barn eller begge.

Oppsummering

De følgende 17 påstandene blir gjenkjent av mer enn halvparten av deltakerne:

  1. Han/hun var svært sjarmerende i starten på forholdet (91,8%)
  2. Når forholdet har vart en stund, blir det vanskelig å komme i dialog. Hvis du forsøker å ta opp noe, møtes du med kritikk eller raseri. (81,8%)
  3. Gradvis erstattes oppmerksomhet og ros med kritikk (80,5%)
  4. Han/hun tar sjelden eller aldri ansvar for negative hendelser. Det er alltid noen andre som har skylden (79,5%)
  5. Han/hun beskylder deg for ting som han/hun selv gjør. F.eks utroskap, sjalusi, starte krangler (71,2%)
  6. Han /hun sier “Du må stole på meg”, selv om det du erfarer er noe helt annet (70,1%)
  7. I starten av forholdet roser han/hun deg fordi du er så sterk (de andre har vært så svake) (69%)
  8. Du kan ikke si noe uten at det blir galt (60,9%)
  9. Han/hun flyttet rask inn til deg (60,7%)
  10. Han/hun har ett sett regler som gjelder for deg og et annet regelsett for seg selv. Du har mange restriksjoner, han/hun har få eller ingen (60,1%)
  11. Han/hun bryter avtaler og løfter. (58,8%)
  12. Blant andre oppfører han/hun seg høflig og hyggelig mot deg, helt annerledes enn når dere er alene. (57,6%)
  13. Han/hun lyver ofte, også når det er helt åpenbart at det er løgn (53,7%)
  14. Han/hun behandler deg mer som en eiendel enn en likeverdig partner (53,7%)
  15. Han/hun har dårlig økonomisk sans, bruker pengene når de er der uten å planlegge for fremtiden (53,7%)
  16. Dine venner og familie kritiseres. Han/hun ønsker ikke at dere skal være sammen med dem. Du skal bare være sammen med ham/henne. (53,3%)
  17. Han/hun beskriver seg som et offer. Det er andres skyld at økonomien er som den er (52,9%)
Om deltakerne

Mange av deltakerne har kommet til dette nettstedet etter å ha søkt etter “psykopat test”. Det er altså ikke et representativt utvalg av Norges befolkning som har deltatt i undersøkelsen. Det vi ønsker, er å undersøke hvilken gjenkjenning deltakeren har når de lever i et forhold hvor de selv tenker at de har en usunn partner. Ut fra dette passer deltakergruppen godt.

Datagrunnlaget

Vi har valgt å analysere datagrunnlaget uten noen form for sensur eller filtrering. Enkelte har svart at de ikke har gjenkjenning på noen av påstandene, og det kunne vært fristende å fjerne disse besvarelsene med motivasjonen at de da ikke lever i et usunt forhold. Men årsaken kan like gjerne være at påstandene vi har fremsatt overhodet ikke passer for enkelte usunne partnere.

Andre har svart at de har gjenkjenning på 25 av 25 påstander. Er det sannsynlig at vi har truffet så godt med påstandene at noen gjenkjenner alle 25?

Dette er spørsmål som måtte gjennomgås grundig hvis vi skulle gjennomført dette som et forskningsprosjekt, men i denne undersøkelsen nøyer vi oss med å reflektere over dem.

Tusen takk til alle som har bidratt!