Skillet mellom tanker og følelser – og hvorfor det er viktig
Hver gang noen sier at de føler noe de faktisk tenker, bidrar de til å gjøre livet i terapirommet vanskeligere. Kanskje livet utenfor terapirommet også. En viktig del av jobben min som terapeut er å utforske dissonansen mellom tanker og følelser. Når ordene «føle» og «tenke» i utstrakt grad brukes om hverandre i medier og dagligtale, skaper det forvirring rundt hva vi faktisk opplever.
Her er noen eksempler på utsagn:
• «Jeg føler at det er så lenge siden jeg har vært på Bruce Springsteen-konsert.»
• «Føler du at du kan si hva du vil?»
• «Jeg føler at jeg er på et fantastisk sted i livet mitt akkurat nå.»
• «Jeg føler meg utenfor.»
• «Jeg føler egentlig at det har blitt vanskeligere.»
Disse utsagnene beskriver tanker, vurderinger eller opplevelser – ikke følelser. Dette kan være uskyldige språkfeil, men når disse begrepene stadig blandes, blir det vanskeligere for oss å forstå og regulere egne følelser.
Hva er egentlig følelser?
Følelser er kroppens reaksjon på ulike tanker eller hendelser. De mest grunnleggende følelsene er sinne, glede, redsel, tristhet og avsky. Felles for dem er at de aktiverer kroppen på ulike måter som vi kan kjenne fysisk:
• Sinne: Du kan kjenne at du blir varm, kanskje rødmer, og høre at det suser i ørene.
• Glede: Du kan kjenne munnvikene dra seg oppover og kanskje begynne å le eller få lattertårer.
• Redsel: Sug i magen eller brystet, skjelving, hjertebank.
• Tristhet: Tårer og et trykk bak øynene, kanskje en klump i halsen.
• Avsky: Overleppen trekker seg opp, neseborene utvider seg.
En tanke, derimot, er en mental prosess som ikke har samme kroppslige respons. For eksempel kan en tanke om at det er lenge siden du har vært på konsert, ikke være en følelse i seg selv. Men denne tanken kan gjøre deg trist fordi den minner deg på noe du savner.
Konflikten mellom tanker og følelser
En vanlig problemstilling i terapi er konflikten mellom hva vi tenker, og hva vi føler. Ta for eksempel en klient som sier:
• «Jeg er bare så deppa, men har jo ikke en dritt å være deppa for! Burde jo vært glad!»
Kroppen hans signaliserer tristhet, mens tankene sier at det ikke er noen grunn til å være trist. Dette skaper forvirring, og klienten betviler sine egne opplevelser. I terapi handler mye av arbeidet om spriket mellom tanker og følelser. Det virker som det er vanskeligere for menn enn for kvinner å skille mellom tanker og følelser. Kanskje handler det om hvordan menn sosialiseres til å være mer rasjonelle og mindre emosjonelle.
Følelser som skjoldmekanisme
Når vi sier «Jeg føler…» i stedet for «Jeg tenker…», blir det vanskeligere for andre å utfordre oss. Følelser blir ansett som subjektive og uforanderlige: det er mine følelser, og de kan ikke «feilvurderes».
Hvis jeg derimot sier «Jeg tenker…», åpner jeg for en diskusjon der andre kan argumentere mot meg. Følelser oppfattes i større grad som noe man må akseptere – uansett.
Dette blir spesielt relevant i en tid hvor selvrealisering og ærlighet om egne følelser har blitt vektlagt som idealer, noe vi ser i alt fra selvhjelpslitteratur til sosiale medier. Dette idealet kan indirekte fremme overforbruk av ordet føle.
Usikkerhet og språkforenkling
Noen ganger kan vi ty til føle fordi vi er usikre på hva vi egentlig mener. Det krever refleksjon å formulere en tanke eller opplevelse korrekt. I stressede eller følelsesladde situasjoner, eller hvis vi ikke har nok tid til å tenke oss om, er det lett å ende opp med «Jeg føler…».
Dette skjer fort i uformelle samtaler og medier som krever rask respons. «Føle» har dermed blitt «filler»-uttrykk for både tanker, vurderinger og faktiske følelser.
Språklig smitte
Vi påvirkes av hvordan andre snakker, spesielt av mediepersonligheter, influencere og andre vi måtte se opp til. Når vi stadig hører folk i media si ting som «Jeg føler at denne filmen var knallbra» eller «Jeg føler at vi er på rett vei», er det lett å adoptere språkbruken. Det blir en språklig vane, uten at vi reflekterer over om det er en tanke, vurdering eller følelse vi beskriver.
Kulturell og sosial utvikling
Det kan også skyldes en kulturell trend mot mer følelsesstyrt kommunikasjon. Tidligere var det mer vanlig å fokusere på logikk og argumentasjon i offentlig debatt og personlig samtale. I dag ser vi en sterkere vektlegging av empati, følelser og det subjektive perspektivet. Dette kan ha bidratt til en ubevisst norm hvor det virker mer autentisk og personlig å si at vi føler noe, selv når vi egentlig tenker eller vurderer.
Invitasjon til språkdugnad
Jeg inviterer deg som jobber i media, er programleder, influencer eller samfunnsdebattant: Bli med på språkdugnad og vær bevisst på språket ditt. Våg å si at du tenker når du tenker, og at du føler når du faktisk føler. Da bidrar du til bedre språklig presisjon og bedre psykisk helse.
Ketil Øyesvold Melhus
Gestaltterapeut og veileder
